AKs reiser i aks India

Vel nå har jeg hatt den mest fantastikk turen til et paradis. Den startet torsdag kveld, da meg og Inga tok nattbussen opp den heller dårlige veien til paradiset, kodai kanal. Vi fikk ikke sovet så mye enn setene var gode og vi fikk sett en halv bollywoodfilm før det tven tok kvelden. Vi kom frem kl 8 neste dag og der sto en fantastisk inspirerende fyr, Kishou Cariappa, og ventet med sin lille jeep. Inga kjenner han fra sist hun var her og vi hopper rett i jeepen og har i vente en enda verre eller spennende tur om du vil. Den søteste hunden i min indiahistorie sitter i baksetet og logrer, maja. Hun er absolutt en viktig del av opplevelsen her. Så da sitter vi nokså trangt meg og maja i baksetet og inga og denne Kishou fyren fremme. Her går det fort i svingene, liten bil, bratte skrenter og smale veier. Duting i svingene er virkelig en kritisk del av overlevelsesmekanismen. Og da vi kommer til innkjørselen var jeg virkelig skjelven, ”are we going down there”. Det var vilt det!! Veien var så bratt at det til og med var skummelt å gå ned. Kan ikke si hvor mang grader det kan ha vært men steike, ca rett ned og svingete i tillegg. Men vi kom oss trygt til huset som var et hytteisch hus blant høye majestetiske jungeldekkede fjell. Det var et utrolig syn. Utsikten er bedre enn omvendte båt for å si det sånn.

Kishou er en kaffibonde, derav merket kaffe cariappa, med helt utrolig idealer. Han er en av de eventyrfigurene som du ikke tror finnes. Han bor alene oppe i fjellene og dyrker kaffe og bygger et drømmested blant fjellene. Der han bor nå er bare midlertidig, til huset som er 20 min gange fra veien. 20 min for han kanskje men, for oss var det mer 40. Han har et prosjekt på gang der han prøver å kjøpe kaffen til små bøndene som ellers drukner i markedet, og vil etter hvert brenne dem selv og selge med sitt navn, som allerede er anerkjent og ettertraktet av de store.

Vi brukte dagen på å komme oss etter den ganske harde natta på veien. Og fikk ganske snart smake på den velproduserte kaffen. Ferskere enn det blir den nok ikke. Den var så god at alt annet blir nedtur. Men annet kunne man vel ikke forvente av en som er på jakt etter perfeksjon. Kvelden ble lang og jeg følte jeg ble litt kjent med den ekstraordinære verten vår. Før vi tok kvelden måtte vi ut en tur for å se på eiendommen hans, den var stor og flott og vill. Og han plukket ned frukt overalt som vi måtte smake på, masse som jeg ikke vet hva er, og bananer, kaffebønner, apokolyptos blader, og mange forskjellige greier. Da vi kom tilbake til huset fikk vi en liten overraskelse. Noen ekle slimete parasitter på godt norsk kalt blodigler hadde smyget seg inn i sokkene våre og de måtte pelles av og brennes. Det som er så ille med de utrolig kvalme dyrene er at de legger igjen et stoff som gjør at du ikke slutter å blø. Det var helt utrolig ekkelt, men vi taklet det overraskende bra syne jeg. Men når natta kom var jeg den første til å stupe i seng. Og for en søvn. Endelig fikk jeg sove med kulde rundt meg. vi måtte til og med ha ulltepper rundt oss for å holde varmen og vi ble litt kalde på nesetippen, det var virkelig herlig.

Neste morra var det mer kaffe og en fantastisk frokost fra mary, housekeeper!!! Da var det på sin plass at vi takket mother mary for maten før vi gjorde oss klar til tur opp til drømmehuset mellom fjellene. Vi kom oss i gang ganske seint men var ved stien til huset i 1 tiden. Vi begynte og jeg merket fort at vi var 1200 m over havet for vi ble utrolig slitne for å si det mildt. Vi brukte ca 40 min inn og for en natur og for å komme til den siste biten måtte vi krysse en liten bekk/elv. Og Savan er jo ganske redd for vann, det var en morsom affære. Men det funket til slutt og nok en gang taklet vi situasjonen ganske så bra. Vi kom opp til huset og Kishou viste oss planene sine. Hele huset er bygd i stein og hele fremsiden skal dekkes av glass. Til og med fra badet skal man se utsikten over den fantastiske dalen foran huset. Men dette er et langt prosjekt, hadde ikke hjerte til å spørre hvor lang tid han hadde brukt på det men for en plan og ide. Det er virkelig et hvert naturmenneskes drøm.

Etterpå gikk vi hjem og det var slitsomt det!! Da vi kom tilbake til bilen var vi andpustne tomater hele gjengen. Bortsett fra Kishou da, han lo godt av oss. På veien da vi kjørte klagde jeg på at vi ikke hadde sett noen spennende dyr, og da rett over dalen var det mange bisons, (vet ikke om det er det norske ordet) de hadde flokket seg langs en elv som gikk langs fjellet. Kishou hadde selvsagt med kikkert i bilen, vi var ikke sammen med hvilken som helst mann, så vi fikk se dem ganske godt altså. For noen dyr, ser ut som de kommer fra en annen verden.

Når vi kom tilbake til bostedet vårt hadde strømmen gått igjen så det ble en kald dusj for å si det sånn, vil ikke dra det så langt som å si at jeg savnet varmen, men det var ikke ås langt unna. Etterpå dro vi rett til byen Kodaikanal. Det er et lite sted der vi visstnok måtte prøve den tibetanske restauranten, så det gjorde vi, det var helt fantastisk. Mmm…

Søndag morgen pakket vi ut og reiste med muni(en fra kulturstudier) ned igjen i den ganske snasne bilen. Og da fikk jeg mitt endelige bevis på at jeg har vendt meg til den ganske heftige trafikken. Jeg satt og leste hvert fall 6 timer uten å bli kvalm. Hehe, det er fantastisk. Når jeg ikke leste ble jeg litt nervøs så jeg fant ut det var bedre å fordype seg i noe spennende.

Så dette var turen til fjellene, det var utrolig flott!! Og jeg kommer ikke til å glemme samtalene om alt som er galt med den vestlige verden med eventyrfiguren Kishou Cariappa!!

med hilsen ak

Hei alle sammen!!

1210: I dag har jeg kjøpt en kaffikopp. Jeg skal innrømme det hjelper betraktelig på situasjonen. Jeg har aldri kjent lignende. Jeg lengter hjem. Derfor tok savan meg med på seriøs shopping. Jeg har aldri kjøpt så mye på en dag. Jeg er seriøst snart ferdig med julegavene. Og jeg har handlet en del til meg selv å da, det er viktig å være snill med guds barn!! Vil ikke si hva jeg har kjøpt for det er så mye som er fint, at jeg vet ikke hva jeg orker å gi enda!! Jeg har aldri trodd dette er en følelse jeg skulle få. Selv om jeg koser meg gløgg i hjel, er det flere ting som jeg ikke vil leve uten og som synes jeg har levd uten litt for lenge. For å nevne noen: kaffitrakter, mammaen min, chepe, en god seng, vaskemaskin, kaldt vær, muligheten til å lure seg vekk i en krok, jegersberg, godt vann i springen, tv, regn,(selv om det regner litt, er det litt for lite) myggfri luft, mennesker som ikke kaster vekk tiden min, gutter som ikke bare smiler fordi jeg har en fet lommebok og en del sånne små ting.
Bare et bilde fra turen til mammalapuram.

1410: Men nå er det siste innspurt mot slutten og 15 nov, da jeg lander i oslo nærmer seg med stormskritt. Apropos storm, nå er monsunen i anmarsj!! Det er herlig. De to siste nettene har jeg våknet fordi det har regnet så hardt at det høres ut som noen står en cm fra ansiktet mitt med en hageslange. I tillegg har vi det helt fantastiske tornet og lynet. Ikke bare høres det ut som vi blir bombet, det kjennes sånn også, hele huset rister. Og lynet er skikkelig sånn ”national geografic” lignende. Fult av sikk sakk lysglimt som lyser opp verden på tur. Det er utrolig og torden i norge er plutselig ikke så skummelt lengre. I dag er første gang jeg har gått med genser siden flyet ned. Regnet skaper litt fuktig og kjølig luft. Vi var faktisk nedde i 24 grader, iskaldt!! Jeg har jo vært litt bekymret for å få en baksmell siden jeg ikke har sovet så godt og holdt et kanskje litt overdrevet tempo. Det slo inn før helga og jeg har bare ligget som et slakt og sett på film på pcen og drukket kaffe fra den nye koppen min i helga det har i det minste gitt resultater og jeg har nå hatt overskudd til å planlegge å kjøpe noen billetter for siste delen av denne reisen. Neste helg skal vi opp i fjellet på tur og noen jeg har blitt kjent med kjenner en kaffebonde som holder til i visstnok ganske fantastiske omgivelser og jeg sier ikke neitakk til det akkurat. Sitat reisekamerat: ”huset ligger ikke helt på toppen av fjellet men ganske nær”. Kaffe, fjell, kulde, nye mennesker, en god paulo coelho bok(the fifth mountain-der gudene bor)
- det er det jeg kaller oppskriften på en vellykket helg. Så vi reiser med nattbusssen tors natt, det ser jeg frem til.
Har også kjøpt billetter til delhi etter vi er ferdig her og til agra og varanasi i nord!! Det blir så spennende!!
De siste ukene har vi også fått en ny basketball trener. Jentene skal være med i national league, så de trener ekstra hardt for å være klare. Det er moro, men fortsatt ikke like hardt som donn i oppkjøring!! Treneren er veldig flink og jeg føler virkelig han kan lære meg en del ja, men vi får selvfølgelig ikke være med, dessverre.

Nå er jeg 2000 av 3000 ord på vei på den ene oppgaven min. det er fint med god tid. Tror dette skal gå greit. Men igjen så har jeg jo ikke noen anelse om det jeg gjør er bra, eller nivået eller noe som helst. Jeg har til med startet å lese skjønnlitteratur. Er det et dårlig tegn?? Så det at jeg ikke stresser som de fleste andre begynner å stresse meg litt menmen, tror det er ganske idiotsikkert, eller?? Jeg holder fortsatt på en med foreslesninger med øyvind jensen i sosial antropologi, han er kjempeflink og jeg trives veldig godt i de timene ja. Ellers har jeg joinet et annet religionsfag med forelesninger med en som heter jørg jørgensen faget heter asias religioner, vil si hinduismen og buddismen++ det er ganske nyttig til min oppgave som jeg ikke har begynt på enda!! Det er litt spesielt å være på forelesning når vi er så få. Sitter liksom og diskuterer mer enn han foreleser føles det som. Blir sikkert kjedelig når jeg kommer til norge og jeg bare blir en av 100 andre som sitter og hører på. Her er alle med på undervisningen. Passer meg utmerket og det er helt umulig å sovne, og det er ikke verst!!

Trives fortsatt med mine herlige romyser!! De er kule og jeg har hengt masse med svenskan!! Ho andre jeg bor med har fått seg en type her nede og er stort sett ikke hjemme så hun har jeg mistet litt kontakten med, men til helgen skal vi reise sammen hele gjengen så da blir det bra. Jeg fascineres av hvordan ting forandrer mitt syn på verden, og hvordan man tilpasser seg situasjoner og omstendigheter på en så elementær måte. Hvem jeg blir, er hva jeg gjør, og det er jo en fantastisk makt!! Lurer veldig på hvordan det blir å komme hjem, for det er først i relasjon med dere der hjemme jeg ser hvem jeg er, eller har blitt!! Det er skummelt når jeg føler meg så annerledes.

Nå kan jeg ikke skrive mer for overskuddet mitt er tilbake så jeg må utnytte det, skal på basketball trening!!

Ps: Kan noen plis sende meg e-mailen til bård espen meberg? Kaller bård espen meberg! Kommer til deg i begynnelsen av desember og hadde vært kjekt å vite om det faktisk er mulig!!

Hjertelig hilsen ann kristin

Hei igjen!!

Den uka har det skjedd ganske så mye!! Har begynt å komme inn i ganske mange rutiner og tidskjemaet begynner å fylles i samme grad som hjemme i Norge, det er deilig!! Ikke noe mer dødtid!! Vel jeg har nå vært på 2 treninger med basketballaget i auroville. De er veldig my bedre enn meg, men det er utrolig gøy å spille litt ballspill!! Det er flest indere men ei fransk, og de er kjempetrivelige, men ler ganske mye når jeg ikke får det til. Hehe, har aldri helt tatt den totakten. Kan ikke si det er deilig å svette litt, får det gjør jeg døgnet rundt i 30 grader men det er deilig å bevege seg litt i det minste!!

Ellers har jeg bestemt meg for å prøve en del ting som ikke er helt meg da kan du si. Jeg har meldt meg på yoga, en gang i uka. Og dere som kjenner meg vet at jeg har problemer med unaturlige stillinger:/ men målet er å kunne sitte i lotusstilling uten besvær. Og det vil jeg si er innen rekkevidde. Så har jeg også begynt med Bollywood dans. Så jeg er på et danseinstitutt en gang i uka. Det var svært vanskelig. Var helt utrolig unaturlig måte å bevege min kropp på. Men jeg har jo sikkert godt av det å. Jeg fikk stadig tilsnakk for å ikke vrikke nok på rumpa. Men jeg lover å vise hva jeg har lært når jeg kommer hjem!!

Nå i helga har jeg vært i Chidambaram. Der er det største tempelkomplekset i hele provinsen, Tamil Nadu. Det er et tempel til dansende Shiva og er derfor preget av mange avbildninger av denne guden. Nå er det ca 300 brahminer familier som eier og holder tempelet. Men en gang var det 3000. (i følge guiden) Så det er altså privateid, noe som i og for seg er ganske dumt fordi det derfor ikke blir gjort noe særlig vedlikeholdsarbeid. Noen regner det som et av verdensunder verker, og se det smuldre bort er ikke et under verdig. Det var stort, flott, interessant og en helt utrolig opplevelse. Plassen er utrolig stor det er kanskje 8-10 store bygninger med et stort helbredelses basseng fra en naturlig kilde, noen mener vannet kommer fra ganges, uansett er det en kjent historie der spedalske har blitt helbredet. Så det er jo bra Vi måtte gå barbeint fordi det er hellig grunn, men steinene var så utrolig varme, for i helga har det vært minst 35 grader hver dag, så det gjorde at vi trasket rundt der på sokker. Så sikkert ganske dumt ut ja!! På lørdagen gikk vi bare rundt og snakket med en del folk og så på alt som var å se. Det var en fantastisk brahman, som heter Ganesh som gjerne ville lære oss et ordspill. ”everybody say good is no where, i say good is now here!!” Så det var en stor oppdagelse. Så var det en litt yngre gutt som jeg kom i snakk med om noen guder som sto langs en vegg. Det var kanskje 80 stk, og alle var nummerert. Det var jo ganske så interessant. Så spurte jeg hvem det var?? Men det visste han ikke, bare at det var noen slektninger til Ganesh eller Shiva eller noen andre!! Allikevel sto han der og ba til dem. Ellers var det hele tiden mennesker som ville bli tatt bilde av, og en hel haug med tragiske skjebner som ønsket bare en liten slant. Er utrolig hardt å gå rundt å si nei til det. Det koster meg så lite og betyr så mye for dem, men hvis vi først gir til noen kommer det en hel horde. Men det knuser virkelig hjertet mitt å ikke engang se dem i øynene bare for å lette min egen samvittighet.

Etterpå gikk vi til hotellet, og det var veldig koselig. Vi spiste middag der og koste oss litt utover kvelden, men alle var så skutt etter en slitsom dag at det fort ble søndag.

På søndag skulle vi få litt mer guidet tur. Det var en liten dverg som ikke snakket spesielt mye eller forståelig så det ble med opplevelsen, ikke så mye informasjon. Men så kom ganesh og ville vise oss opp i et av de største tårnene. Det var ikke en helt vanlig turist sti for å si det sånn. Døren var låst, så det var tydelig vi var spesielt inviterte. En annen Brahmin viste oss oppover i en mørk, mørk trapp. Takk shiva for at noen hadde med en mobil med lommelykt. Opp over denne trange trappa var det fult av edderkopper og kakkelakker. Jeg klarte jo selvsagt å havne først en liten periode og når jeg da hadde en lommelykt og så oppover den smale trappa så jeg 6-8 kakkelakker som sto å ventet på oss!!! Det var et kick for å si det sånn. Til slutt bare gikk vi kjempefort og håpet på å ikke høre knas under foten. I tillegg til det var det fult av flaggermus i taket som jeg ikke var helt trygg på. Jeg er ikke en person som er spesielt redd for kryp, men i dag klarte jeg ikke holde tilbake spørsmålet ”is it anything dangerous??” Men selvsagt var det ikke det. Og en inder fra studiesenteret mente helt klart at indiske jenter ville skreket mye mer. Det var et spøkelseshus på høyt nivå. Dyreparken har nok en gang ingenting å stille opp med. Men når vi først kom på toppen var det helt fantastisk utsikt i ca 10 min, så var det spøkelsesturen ned igjen. Det gikk fort og nesten smertefritt.

Ukas høydepunkt er uten tvil at vi har fått en fotball på skolen. Min hlt klart yndlingslærer har pushet frem tiltaket. Så i morra, mandag, skal vi ta en tur på Gandhi stadion og teste den ut!!! Gleder meg sårt!!
Nå må jeg bare innrømme at det begynner å kjenne et lite savn hjem!!!
Har forresten fått telefon nr 0091(india)9600825094(me)

Glad i dere!!

Litt om hva jeg driver med!!

Nå må jeg få skrevet litt før jeg glemmer alt sammen. Det er så mye som har skjedd i tilegg til masse lesing og greier!! Det er moro.

Sist søndag var vi på Gingee fort. Det er fantastiske ruiner fra en uviss storhetstid. Men historikere mener de tidligste bygningene er fra 200 fvt. Det har vært forskjellige herskere over en lang historisk periode som endte med at britene tok over da de kom. På 1780-tallet var britene og franskmennene igjen og det endte med at britene tok over de sørlige delene og franskemennen ble skyvd oppover mot chennai og brukte chennai fort i stedet. Britene ikke var spesielt flinke til å drive renovasjon. Så derfor er det bare en attraksjon i form av minneverdi, men det har vært det beste fortet å forsvare her i India (litt merkelig siden det er så mange som forskjellige som har beleira gingee) Det som er det spesielle er at det er så mange tradisjoner og kulturer som har fargelagt og formet fortet mens det har vært under deres kontroll. Det gjør at når vi i dag er på gingee fort kan man se arkitektur fra alle verdens hjørner. Og det var utrolig stilig. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg kan sammenligne det med. Det var et ganske stort område med forkjellige store bygninger, templer, matlagre, elefantbad(!), kanoner, utkikksposter og en del andre store, helt utrolige bygninger som jeg ikke vet funksjonen til. Alle bygningene er laget i eller under et ganske malplasset fjell, så når vi skulle opp å se på denne underverket ble det litt av en fjelltur. Det er trapper helt opp(!) og på toppen var det store bygninger, utkikksposter og et tempel. Det var en helt fantastisk utsikt som var verdt turen.
Så var det ganske festlig dyreliv/menneskeliv oppover. Først møtte vi en ganske ivrig mann, som måtte kline panna vår full med velsignelser fra det lille tempelet han hadde langs veien der. (så begynte det å regne så velsignelsen var en pine, rød gugge i hele ansiktet) regnet var forresten kjærkommet, det var ganske varmt å bevege selv om det heldigvis var overskyet. Så møtte vi apekatter, ganske tamme når sant skal sies. Vi ga dem kjeks fra hendene våre, og de virket veldig fornøyde. Men plutselig begynte de å knurre og komme mot oss og da løp jeg fort for å si det sånn de var helt utrolig skumle. Skikkelig uforutsigbare. Å videre var det fult av ekorn, firfirsler, (gekko, eller det andre ordet for de skapningene) skikkelig kule tusenbein, de var hårete og helt røde, på størrelsen med en markeringspenn. Så det føltes litt absurd når vi gikk nedover der, med apekatter overalt og små søte dyr løpende helt oppi oss. Litt sånn Snehvit isch, idyllisk.

Denne torsdagen var det Ganesh festival. Guden for visdom og guden som fjerner hindringer som står i veien for deg. En veldig populær gud her. Uansett hvilke retning du tar innen hinduismen, eller buddhismen er Ganesh en viktig gud, og festivalen en stor begivenhet. Så vi var på en feiring med skolen. Der vi fikk se hvordan en slik feiring feires i hjemmene til folk flest. Det blir laget en Ganesh figur(elefant hode, fleskete menneske kropp) av enten leire eller noe annet som er lett å få tak i. Så blir det ofret noe enkel mat, kanskje noen bananer og litt ris og blomster. Røkelse blir brent og de sier en liten mantra samtidig som de tar velsignelsen(altså den røde og hvite prikken i panne) Ganesh er en veldig folkelig gud, derfor er det bare ingredienser som alle kan få tak i. Uansett hvor fattig du er, kan du få tak i noe smått til å feire med. Den tredje dagen etter er festivalen over og alle Ganesh figurene skal kastes i sjøen. Dette var for øvrig et utrolig stort miljø problem når Ganesh figurer var lagd av plastikk! De fullførte ritualet og kastet de i sjøen, noen timer etter så alle fiskerne livsbrødet sitt flyte dødt opp til overflaten Så nå blir figurene bare lagd av naturlige ingredienser.

Nå på fredag var jeg på religionsløp, som jeg liker å kalle det. Vi reiste ut med religionsklassen og gjorde et lite snarvisitt i de forskjellige religionssamfunnene her. Vi startet med Ashramet. Det er en byggning hvor the mother og sri aurobino hadde sitt hovedkvarter når du formet ideen om Auroville og snakket med mange mennesker om livsfilosofien som nå er veldig kjent. De har aldri kalt det religion selv men det ble mer og mer en religiøs ar sfære rundt det hele. Når jeg nåe besøker dette synes jeg det har ca alle tegnene på en religiøs gruppe. Det skal liksom være et sted for meditasjon og lesing av litteratur av the mother og sri aurobindo. De har derfor en ganske spennende bok butikk. Men når det sitter folk rundt forbi med foldede hender og bøyde hoder, mot et senter som skal representere kraften til the mother og sri aurobindo, da blir det sidestilt med religion for min del. Ingen vei utenom der altså. Men det er jo hyggelig for de da, men litt trist siden det aldri var ment sånn av grunnleggerne. De er mer opptatt av kraften i oss selv som skal komme gjennom ved hjelp av dyp meditering.
Etterpå var vi en moske. Det er jo ramadan nå så vi var ikke så høye i hatten der vi kom. Men de var utrolig hyggelige å vi ble invitert inn som gjester og vi snakket på fransk. Veldig spesielt. De skulle ha sitt første måltid for dagen da vi kom, så ble like godt invitert med på det. Så da de ringte i klokka g bønneropene startet kunne vi drikke en slags grøt som visstnok skulle være bra for magen. (fikk høre etterpå at det ikke var tilfelle for en del av de som var med) etterpå snakket vi om O L og trivielle ting som hvem vi var og slike ting. Det var ganske spesielt å bli mottatt på en sånn måte. Jeg blir bare ferska gang på gang med tusen helt forferdelige fordommer som jeg håper jeg klarer å legge fra meg fortest mulig. Men jeg gikk inn i den morskeen med bilder av terrorister og uopplyste kvinnehatere som utgangspunkt. Det er ikke et bevisst valg og sitte med disse bildene, men jeg er nå mye rart, men mest av alt bare et produkt av min samtid.
Så gikk vi til en katolsk kirke. Der var stemningen ganske annerledes. Det var høytidelig og jeg merket på mange rundt meg at det var godt å komme til en litt mer kjent gud for vårt tilfelle. Det var godt å se et alter og et kors. Det var mange maria statuer og kirken var utrolig vakker. Der ble vi ganske lenge helt ubevisst tror jeg.
Så var det siste post på programmet, det var et shiva tempel. Altså et hinduistisk tempel i klassisk stil. Mange flotte skulpturer og spennende historier bak hver gud. Jeg legger merke til mennesker som legger seg flate i bønn foran sin favoritt gud. Vi var også inne i det hellligste og fikk velsignelsen fra vishnu. Jeg la spesielt merke til en liten gutt om fulgte etter faren sin. Han var kanskje 4 år og løp rundt og la seg ned i ”underkastelse” for alle gudene som faren ba til. Det er litt spesielt å se og det starter en reaksjon som jeg ikke helt forstår. Jeg synes ikke det er noe koselig å se.

Over til helt andre ting. Vi var på auroville beach i går, som jeg har blitt anbefalt som en bra strand når jeg ikke er på skolen. Det var utrolig deilig. Jeg våknet forresten opp til torden, og tenkte at jeg måtte legge beachen på hylla. Men da jeg gikk ut var det strålende sol igjen og sola tar helt sinnsykt for å si det sånn. Jeg er blitt litt svidd på ryggen ja. Men jeg fikk nå hvertfall lest litt og kost meg masse. Skulle ønske jeg kunne vise hvordan det var. Det får holde med en beskrivelse. Det var masse bølger så det er moro å bade, større enn dyreparken bare for å pointere det! Sola var alene på himmelen og jeg ligger å koser meg, så kommer en mann forbi med en kokosnøtt til meg(det kostet jo noe, og det smaker ikke så veldig godt men det er bare for å supplere bildet) så kommer det noen franskmenn som har med en BALL!! Det var den perfekte formiddag. Men som sagt, tror det er bra at det er en uke til neste gang jeg har tid til å være på stranda en hel dag, ryggen min har godt av litt bearbeiding av farge)
På standa møtte jeg også verdens søteste hund(selvsagt bortsett fra min chepe) og hunden var så kjærlighetssyk, så jeg måtte gi den litt. Så fikk den litt vann og det trengte den. Stakkars liten, han var så tynn og tørst. Det er lite hyggelig å se alle løshundene som er her. Hadde jeg hatt anledning skulle jeg ha avlivet halvparten av dem. De er fulle av sår og drit som bare torturerer dem sakte til dødde. Det gjorde at jeg savnet min gullegutt!!!

Etter vi hadde vært på stranda, gikk vi for å se på folk som skulle slippe sine Ganesh figurer i vannet. Vi så ikke så mye til det, i stedet havnet vi i en indisk filminnspilling. Det var ganske så spesielt. Hehe, det var Bollywood på sitt mest glorete. De hadde skinn og stjerner og sleik!!! Utrolig bra, det hadde samlet seg store mengder av folk, og jeg la spesielt merke til en gruppe jenter som antakelig visste hvem ”de kjekke” filmstjernene var, de ble skikkelig fnisete og viste tydelig at dette var hotstff altså. Og det var litt godt å se at de faktisk er slike følelser hos dem og. For de kommer ikke til uttrykk så ofte. Jeg savner å se menneskelige uttrykk.Hvis foreldrene hadde vært der hadde de sikkert ikke reagert på samme måte. Så det var koselig å se litt frigjøring på begrenset nivå.

Etterpå var det fest på raj maison!! Det var europeisk fest på høyt nivå. Jeg fikk snakket litt med mange og det er jo koselig også fikk jeg spurt Selveraj om fotball!!?? Jeg savner det mer enn du aner. Det smerter meg hver gang jeg ser noen med en ball. Men uheldigvis viser det seg at de ikke har lag i auroville, men de har et basketlag, bedre enn ingenting?? Han skulle skaffe meg treningstidene og høre om de var interessert. Så det blir veldig spennende. Men i auroville er det jo flest franske og europeiske faktisk så det er ikke en del av den indiske kultur akkurat. Jeg har også meldt meg på yoga hver fredag. Jeg kan ikke leve akkurat som hjemme når jeg er her heller!!

Ellers er jeg kjempefornøyd fremdeles, og kan ikke tenke meg at den berømte 3 ukerskrisa kan ødelegge for meg!! Er blitt bedre kjent med folka jeg bor med, og er veldig glad for det, de er knall!! Fortsatt litt misfornøyd med myggsituasjonen. Jeg får kanskje 10 nye stikk hver dag eller noe. Så klør det som søren, så jeg går rundt og smører meg med sånn rosa smørje hele tida. Og det virker som om myggen er spesielt glad i meg av en eller annen grunn

Jeg savner dere ikke men jeg er veldig glad for at jeg har dere alle der hjemme!!
Masse klemmer fra India!!